Depp deppesen!

Humøret har gått litt opp og ned siden jeg fant ut det jeg fant ut i går.. Først ble jeg selvsagt kjempe lei meg. Deretter gikk det fint en stund. Men nå i kveld er jeg ganske så lei meg igjen gitt.. Har tilbrakt den siste timen gråtende, så tenkte det kanskje er på tide å få det skrevet ned og forhåpentligvis føle meg litt bedre etterpå.

Jeg har jo forklart i innlegget under hva jeg fant ut i går, så det gidder jeg ikke forklare noe ytterligere. Jeg føler jo forsåvidt at dette er en filleting, sånn oppi det store og det hele.. Jeg er frisk, familien min er friske, vennene mine er friske, og mannen min er frist og forholdsvis trygg i Afghanistan. Det er jo det aller viktigste... Men allikevel stikker det ganske hardt å vite at mine planer om en to måneders tur hjem kan bli ganske forandret.. :/ Jeg har ikke vœrt hjemme på 13 måneder..og har dermed ikke sett mesteparten av familie og venner på nettopp så lenge.. Jeg har ikke sette mamma, pappa, og brødrene mine på 9 måneder..og det gjør vondt!! Alt dette gjør vondt!! Og når David er deployed i tillegg, og ikke han er her engang, da føles ting litt ekstra vanskelig noen ganger...

Jeg føler tildels at jeg har sviktet alle i Norge...og det er kanskje det som gjør aller, aller mest vondt! 

Før jeg flyttet til USA ba mamma meg på flyplassen om å love at jeg ikke fant noen og ble i USA..og jeg lovte. Men jeg klarte ikke holde løftet mitt! Så jeg føler jeg på en måte har sviktet. Jeg har jo den beste familien i verden...hvordan kan man stikke fra det? (Må presisere at jeg ikke angrere på at jeg giftet meg i det hele tatt, jeg bare synes ting er litt vansklig akkurat nå, siden jeg ikke kan forlate landet i det hele tatt. )

Jeg føler jeg har sviktet familien min, og spesielt foreldrene mine ved å ikke hatt anledning til å vœre der på alle høytider og bursdager, og ikke engang sommerferien. Jeg føler jeg ikke er den storesøsteren jeg burde vœre for lillebrødrene mine.. Jeg er jo ikke der! Jeg føler meg ikke tilstrekkelig som barnebarn heller...jeg er jo så glad i besteforeldrene mine...de gode, snille besteforeldrene mine som alltid hjelper til, og som aldri noen gang har sagt nei! Jeg burde vœrt der flere ganger i uka..men jeg er jo ikke engang på riktig kontinent..

Og jeg føler også at jeg har sviktet alle venninnene mine.. Jeg er ikke der og trøster når hjertesorgen melder seg, eller når bursdager skal feires. Jeg er ikke med på jentekvelder eller andre store begivenheter.

Likevel er jeg fader meg heldig...for alle disse menneskene holder meg fortsatt så nœr seg. Bestisene mine ser fortsatt på meg som bestis, selv om jeg aldri er der.. Og alle i familien min slutter aldri å støtte meg, enn så lenge jeg har vœrt borte, og uansett hva slags valg jeg har tatt. Dere er de mest fantastiske og de aller fineste menneskene jeg veit om! Dere klager aldri, ingen av dere. Dere bare er der..via telefon og skype.. Også så mange av dere som har kommet helt til New York bare for å se meg!! Jeg føler meg så heldig som har dere alle sammen, og jeg skulle ønske jeg kunne sett dere alle sammen oftere, mer...og aller helst akkurat nå! ♥

En spesiell takk må jeg gi til dere, mamma og pappa. Jeg, eldstebarnet og eneste jenta deres endte med å flytte over Atlanteren og finne kjœrligheten her. Og dere har satt min lykke fremfor deres egen ved å støtte meg hele veien. Få mennesker her i verden kan gjøre det så fullt og helt som dere har. Ikke bare nå, men gjennom hele livet til meg, Jørgen og Sander. Det er så fantastisk at jeg har ikke ord. Jeg får styrken min fra dere, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere engang. Men jeg håper dere allerede vet hvor mye deres støtte betyr for meg, og hvor utrolig mye det hjelper å ringe og syte til dere om situasjoner som den som oppsto i går, og bare få oppmuntrende og positive ord tilbake! TUSEN TAKK!!♥♥♥♥♥

Se forresten på søten min som kom bort da jeg gråt i sta og så lei seg ut, før han kom på fanget mitt og begynte å slikke meg på handa. Er goingen sin det! ♥

Men nå skal jeg tørke tårene og få svigersøss til å mikse en drink eller to til meg...tror jeg trenger det nå.. ;-) Ha en fin fredag folkens, og takk for at dere leser bloggen min! ♥