Plan B..... ;)

Heihei kjœre lesere! Nå sitter jeg her, og har akkurat trykket i meg denne bollen med yoghurt m/ frokostblanding i til kveldsmat..yumm! :

Tenkte det er på tide med en update, etter et par dager uten blogging. Dog med god grunn!.....

Tirsdagen hadde jeg jo skole hele dagen.. 

I går våknet jeg tidlig. Jeg hadde legetime klokken 12. 

Må nemlig ha en omfattende legesjekk i boks før man kan søke om permanent oppholdstillatelse.

Siden jeg hadde et par timer på meg før legetimen, begynte jeg å google igjen. Google.com er mitt nye hengested. Jeg har i det siste googlet alt og ingenting om alt som har å gjøre med denne søknadsprosessen som skal settes igang. Og i går kom jeg over en side hvor man kunne betale $30 for så å kunne spørre alle spørsmålene man ville til profesjonelle immigrasjonsadvokater. Jeg tenkte det ikke skadet å sjekke at jeg hadde gjort alt riktig og at alt var i boks, så jeg kjørte på.

Da jeg fikk svar av advokaten sa han at jeg hadde rett i alt jeg hadde gjort og lest meg frem til, men det var også et problem. Nemlig at jeg har vœrt i USA tidligere på et såkalt J-1 visum. Det er det visumet jeg var her med da jeg var elev på Gateway College. Dette visumet er et slags exchange-visum, i og med at som Gateway-elev er man egentlig utsendt fra Høgskolen i Telemark, derav exchange.

Med et J-1 visum inngår det noe som heter 212(e)-regel. Den går ut på at visumholderen må oppholde seg i hjemlandet i minst to år etter at visumet er gått ut før man kan søke om jobb-visum eller marriage-visum i USA, som er det jeg skal søke om.

Jeg har jo ikke oppholdt meg i Norge mer enn i to måneder etter at J-1 visumet gikk ut i juni i fjor, for i august dro jeg tilbake på et fulltidsstudent visum, nemlig et F-1 visum.

Eneste mulighet er å søke om en waiver for 212(e)-regelen...og det er en lang prosess, som iflg. google kan vœre vanskelig.. :/

Så hva gjorde jeg? Jo, jeg ringte hjem til mor og far og grein som en kollikk-unge!! 

Plutselig så jeg for meg at alt gikk i vasken.. Etter litt prating med de som trøster aller best, nemlig foreldre, klarte de å berolige meg med at alt kom til å løse seg, og at ingenting er umulig. <3 :)

Men dagen i går var slettes ikke morsom. Etter flere timers grining og googling her hjemme fikk jeg litt trøst av nabojentene her i huset. De ga meg klemmer og en shot av no sterkt no.. Haha. ;p Hjalp litt det. :)

Men jeg våknet likevel ganske trist i dag..

Utpå dagen i dag ringte jeg derimot den norske ambassaden/ konsulatet her i New York, og fikk snakket med hun som har ansvar for sånne waiver -og visum saker der. 

Det har seg nemlig sånn at grunnen til at de amerikanske myndighetene ber om en waiver, er at landene som utgir visumene (i mitt tilfelle Norge) er de som setter denne regelen om at de vil ha folkene sine hjem igjen i to år, spesielt dersom de har fått økonomisk hjelp fra den norske stat (noe jeg fikk gjennom Lånekassen).

Meeeenn...det den hyggelige damen på konsulatet kunne informere meg om var at Norge faktisk ikke har en sånn regel. USA derimot har det, og de fleste andre land har det, og dermed regner de med at Norge også har det, og ber derfor om en waiver. Men konsulat-damen sa at siden Norge ikke har denne regelen burde det vœre null problem for meg å få gjennomslag for en waiver. :) YAY!

Da jeg fikk høre dette ble humøret straks bedre! :)

Og da jeg i tillegg fikk snakket med tanta til David, som har vœrt militœrkone i snart 20 år, og hun fortalte meg at hver militœrbase har en såkalt JAG Officer/ JAG Office, som jobber med alt av legal-saker..altså kort fortalt har hver militœr base et eget advokatkontor. Og iflg. tanta hans hjelper de til med alt av papirer og immigrasjonssaker for militœrmedlemmer og deres familier. Og de gjør det attpåtil gratis. :) Da ble jeg jo selvsagt enda mer glad. :)

Jeg har jo holdt David oppdatert om dette underveis, og stakkaren ble nok litt nervøs i går han og, selv om han sa jeg ikke skulle tenke på det og at det kom til å ordne seg. Han sa også at jeg skulle skaffe en advokat som han skulle betale for.

Men nå som jeg fikk vite at basen har denne advokathjelpen skal jeg heller ringe dit i morgen og høre eksakt hva de kan gjøre og hva jeg må anskaffe selv osv.. :)

David var ihvertfall mye gladere for å høre dagens nyheter enn gårsdagens. :)

Ifm. denne prosessen er det ihvertfall ikke negativt at han er i militœret. Amerikanerne er flinke til å fighte for de som fighter for Amerika. Så erfaringsmessig (og ryktemessig) går ting mye fortere for militœrmedlemmer og deres koner og barn. Så jeg ser lyst på saken nå. Dette SKAL gå bra! ;) <3

Det har seg sånn at den "hemmeligheten" jeg satt på var at jeg planla å flytte med David allerede i april.

Som student på et F-1 visum (som er det visumet jeg har nå) kan man nemlig søke om noe som heter Adjustment of Status. Det går ut på at sålenge jeg har sendt søknaden om marriage-visumet, og fått et case nummer, kan jeg bli i landet mens vi venter på svar, selv om visumet mitt går ut i mellomtiden. Og hadde jeg flyttet i slutten av april hadde jo visumet mitt gått ut såfort jeg ikke tok klasser på Berkeley lengre.

Men vi så på det som en helt safe måte å gjøre det på, noe det også hadde vœrt om F-1 visumet var det eneste jeg hadde kommet til USA med.

Men siden jeg hadde dette J-1 visumet før må jeg altså vente på at waiver-søknaden blir behandlet før jeg kan sende selve hovedsøknaden. Dermed har jeg bestemt meg for å ta ett semester til i New York.

Etter tre fullførte semestere på Berkeley kan man nemlig ta ett semester pause uten at det har noe å si for visumet. Dermed er vi nå på Plan B, og jeg flytter til David i juni isteden, såfort semesteret er over. :) Tror egenltig det er like greit. Er en del fordeler med å gjøre det sånn og.. ;)

Puhhh..det ble mye info på en gang. Men jeg ville skrive det her, slik at om noen noengang skulle ha noen liknende problemer, så kan de kanskje søke seg frem til denne bloggen via google. Å lœre av andres erfaringer er jo veldig god lœring. Så jeg skal fortsette å oppdatere om prosessen min. ;)

Men ja...jeg er ved ganske godt mot nå. Og jeg gleder meg til å sette igang prosessen.

Det fine er at jeg har masse å glede meg til fremover. Masse besøk i April.. <3 Besøk i juni! :) Et par utdrikningslag og bryllup. Også kommer jo David hjem en eller to ganger før jeg flytter i juni. I tillegg skal vel jeg besøke han et par ganger. Håper bare han ikke blir sendt lenger unna enn NC. Det blir bestemt sikkert om et par uker. Men anyway...våren i NYC er NYC på sitt beste, så nå skal jeg nyte den. I tillegg har jeg fått satt opp noen knallfine timer utover våren, så dette kommer til å gå fint, og tiden kommer til å flyyyy.. ;D

En ting til btw. Det er en veldig kjip ting ifm. utsettelsen denne waiveren nå gir oss. Jeg vet ikke om jeg får kommet til Norge i sommer!!!!! :/

Når man ankommer USA og skal gjennom immigrasjons-skranken (der de tar bilder og fingeravtrykk, samt gir deg stenpel i passet osv) spør de også masse spørsmål. Noen av dem går ut på om du har nœre slektninger i USA. David er jo min slektning nå som vi er gift, og dermed må jeg si ja. Og sier jeg ja uten å ha de riktige papirene å vise til kommer de ikke til å slippe meg inn i landet igjen. Dermed kan jeg ikke forlate USA før alt er i orden og søknaden er ferdig behandlet.

Så nå er jeg igrunn stuck her på ubestemt tid, noe jeg synes er ufattelig kjipt... :(

Ingenting er som norsk sommer (på tross av kalde kvelder, torden og regn..haha).. Neida, men tanken på å ikke dra til Hvaler med familien, ha grillkvelder med søsken, foreldre og besteforeldre, henge med venner, ta en roadtrip, bade på Bader'n, piknik ved glomma, sommerjobb i banken, og kanskje aller verst å ikke kunne delta på mamma og pappa's 50-års lag på sensommer'n (selv om pappa sa at det var jo ikke noe problem...da fikk jeg heller ta det igjen i 60 års laget..haha herlige papsen!<3 )... Men ja..ALT egentlig...tanken på det er sinnsykt kjip.. :( Menmen, sånn er det noen ganger. 

Dessuten kommer jeg til Norge for noen mnd og tar igjen tapt kvalitetstid med venner og familie når David skal til Afghanistan...eller Libya,..eller hvor enn de sender han.. Da tror jeg nervene mine har godt av å vœre rundt mine nœre og kjœre, så da blir det Norge!! Gleder meg massemasse til det!! ;D

Nå skal fru Pratts snart legge seg gitt. Jeg er så sliten og trøtt. Gleder meg til å sove så lenge jeg vil i morgen..og ha fri fra skolen.. :)

Nattinatt! ;)

<3 Camilla.