"..skal jeg bare sitte her alene, i hele eeeevigheten.."

....som den lille soete ungen paa reklamen sier..... :p
Foeles litt saann akkurat naa..

Sitter her paa rommet mitt i Brooklyn og kjenner paa min nye hverdag alene.. David ringte meg foer i dag og sa at alt hadde gaatt bra, og at han shipper ut denne gangen..
De var veldig mange som skulle dra, derfor ble de delt i to grupper..halvparten drar i dag, og halvparten i morgen. Han drar i morgen. Saa han drar tilbake til hotellet i dag, og i morgen drar han.

De siste par dognene har vaert veldig rare. Mye folelser ute og gaar naa gitt. Skulle onske jeg kunne dratt til hotellet han er paa og sett han en gang til. Rart aa tenke paa at jeg ikke skal se han mer i aar. Og at fra i kveld, evt i morgen av, hoerer jeg ikke stemmen hans mer foer neste aar. Det er sykt aa tenke paa. Jeg sitter her med et hode saa tungt som bly og en kjempeklump i magen akkurat naa...
Foeles nesten vanskeligere denne gangen enn de andre gangene han liksom skulle dratt. Kanskje det er fordi jeg VET det virkelig skjer denne gangen. Vet ikke jeg, men det er vanskelig.

I tillegg fikk han beskjed i dag om at han har faatt infantry jobb.. Han ville i utg.punktet ha mekaniker jobb mens han var i marinen, men i det siste har han hatt lyst aa gaa infantry, og han fikk jobben. Jeg er veldig stolt av han og glad paa hans vegne, for det er jo dette han vil. Men samtidig skremmer det livshiten ut av meg aa vite at naar han skal ut i krig i Afghanistan eller Pakistan..eller hvor enn USA velger aa sende soldater naar hans tid kommer, saa kommer han til aa vaere i storre fare enn om han hadde valgt mekaniker. Infantry soldatene er de som gaar foerst inn i kamper, og det er veldig skremmende aa tenke paa.
Menmen...en bekymring av gangen....foerst; 13 uker uten han.. :(
Heldigvis kan vi begynne aa sende brev om noen uker. Tror det tar 2-3 uker foer han faar sendt sitt forste brev, for de maa gjennom en del ting forst. Men jeg gleder meg til den dagen kommer!

Akkurat naa er jeg veldig nysgjerrig paa fremtiden kjenner jeg...hva som skjer videre med alt i livet mitt...hvor jeg er og hva jeg gjoer om noen aar... Tiden faar vise.

Uff...jeg hater det her. Hoerte akkurat noen gaa i trappa her, og hver gang skvetter jeg litt for aa hoere om det hoeres ut som om det er David som kommer, men saa kommer jeg paa at han ikke kommer hjem paa en stund... USJ!!


Naa ja...jeg faar konse paa skolen, de faa vennene jeg har her, trening, osv..
Oppdaterer mer senere eller noe...maatte bare faa det ut.


So long!