For ett år siden i dag dro David til South Carolina, nœrmere bestemt Parris Island, for å begynne med Marine Corps bootcamp. 13 uker hardkjør og beinhard mental og fysisk trening, med null telefon -og internett kontakt med oss hjemme sto foran han.. Det eneste som var lov var å skrive gode, gamle brev.
Jeg husker så godt den morgenen for et år siden. David hadde dratt et par daget før, for de siste nettene før de drar må de tilbringe på et hotell, alle sammen samlet. Jeg hadde sagt hade og alt, og hadde ikke planer om å dra til Army basen i Brooklyn, der hvor de drar fra, for å si hade en siste gang.
Jeg gikk hjemmefra litt over syv på morgenen, siden jeg hadde matte time på Manhattan klokken 8.
Mens jeg var på vei fra huset her og bort til subwayen ringte moren til David meg. De var på vei fra Jersey for å dra til basen og si hade til David, og hun lurte på om jeg skulle vœre med.
Jeg sa nei, at jeg hadde matte jeg ikke kunne gå glipp av, og at jeg hadde sagt hade allerede.
Jeg tenkte ikke så mye mer over det, før jeg kom til skolen, satt i mattetimen, og pappa'n til David sendte meg melding og sa jeg fortsatt hadde tid om jeg ville komme, for David hadde ikke kommet ut for å si hade osv. enda...
DA begynte jeg å tenke.. Jeg blogget til og med om det, mens jeg satt der i timen og vurderte frem og tilbake om jeg skulle dra eller ikke.. Her er det innlegget, hvor overskriften var "Naa drar han...":
Naa sitter jeg i timen og skal egentlig laere matte.. Det er bare saa uendelig vanskelig aa konsentrere seg.. :(
Jeg var saa folelsesladd i gaar..grining og hele pakka. Foelte meg helt forferdelig..kasta opp til og med.
David ringte meg siste gangen rundt halv aatte i gaar kveld. Da var han sliten etter en lang dag med siste forberedelser, saa han skulle legge seg. Jeg var og utslitt, og folte meg daarligere enn noen gang. Saa da vi la paa hoppa jeg i dusjen, inn i marine t-skjorta som lukter David, og inn under dyna.. Og med frisk luft inn vinduet og tv'n i bakgrunnen sovna jeg rundt 8 i gaar kveld.. Sov til 6 i dag tidlig.
Og naa sitter jeg altsaa paa skolen..trolig det siste stedet jeg har lyst til aa vaere akkurat naa.
Mamma'n til David ringte meg i dag tidlig og lurte paa om jeg ville vaere med dem til meps...der han er naa frem til han drar til flyplassen. Men jeg maatte si nei pga. skolen..
Har egentlig bare lyst aa spurte ut av klassen naa og stikke dit. Se han en gang til i aar.. :(
Jeg var saa folelsesladd i gaar..grining og hele pakka. Foelte meg helt forferdelig..kasta opp til og med.
David ringte meg siste gangen rundt halv aatte i gaar kveld. Da var han sliten etter en lang dag med siste forberedelser, saa han skulle legge seg. Jeg var og utslitt, og folte meg daarligere enn noen gang. Saa da vi la paa hoppa jeg i dusjen, inn i marine t-skjorta som lukter David, og inn under dyna.. Og med frisk luft inn vinduet og tv'n i bakgrunnen sovna jeg rundt 8 i gaar kveld.. Sov til 6 i dag tidlig.
Og naa sitter jeg altsaa paa skolen..trolig det siste stedet jeg har lyst til aa vaere akkurat naa.
Mamma'n til David ringte meg i dag tidlig og lurte paa om jeg ville vaere med dem til meps...der han er naa frem til han drar til flyplassen. Men jeg maatte si nei pga. skolen..
Har egentlig bare lyst aa spurte ut av klassen naa og stikke dit. Se han en gang til i aar.. :(
Og da jeg kom hjem senere den dagen skrev jeg dette:
Ca. to minutter etter jeg postet forrige blogginnlegg fant jeg ut at det var naa eller aldri. Enten maatte jeg lope og kaste meg i en taxi, ellers ville det bli for sent. Saa jeg loep og kasta meg i en taxi. Ca tre kvarter senere var jeg fremme paa Fort Hamilton Military Base i Brooklyn, nesten 50 dollar fattigere...sloes vil nok mange kalle det, men for meg var det verdt hver eneste penny.
Foreldra hans, brodrene og niesa var der allerede saa faren kom og motte meg. Jeg maatte faa saann visitor-lapp, ogsaa satte vi oss og venta paa David.
Og til slutt kom han endelig. Vi prata noen minutter. Saa maatte han gaa igjen.. Noen minutter etter det ble alle de besokende kalt inn av en fyr. Han ga oss diverse beskjeder og takket for at vi kom. Og saa fikk vi bli med inn i The Oath Room..der de maa si sin siste oath foer de drar.. Vi fikk hoere paa, og etterpaa fikk vi ta bilder med de og skravle.. :)
Foreldra hans, brodrene og niesa var der allerede saa faren kom og motte meg. Jeg maatte faa saann visitor-lapp, ogsaa satte vi oss og venta paa David.
Og til slutt kom han endelig. Vi prata noen minutter. Saa maatte han gaa igjen.. Noen minutter etter det ble alle de besokende kalt inn av en fyr. Han ga oss diverse beskjeder og takket for at vi kom. Og saa fikk vi bli med inn i The Oath Room..der de maa si sin siste oath foer de drar.. Vi fikk hoere paa, og etterpaa fikk vi ta bilder med de og skravle.. :)
 |
| Min kjœre og meg! <3 |
 |
| Meg, David, foreldrene hans, brødrene hans og niesa hans=) |
Det er rart å tenke tilbake på. På en måte føles det som om det var i går, men på en annen måte føles det veldig lenge siden. Så mye har skjedd i ettertid. Vi har giftet oss, kjøpt hus, og flyttet, blant annet.. :-)
Jeg husker jeg var skikkelig glad jeg dro den dagen...da gikk jeg liksom ikke glipp av siste sjanse til å se han og snakke med han på så lenge. <3
EN drøy uke etter tror jeg det var, mottok jeg det første brevet fra han, og fra da av sendte jeg han brev hver dag frem til graduation første uka i januar.
Da dro mamman hans, pappan hans og jeg ned til South Carolina, for å vœre med på family day og graduation. Da var det helt ubeskrivelig deilig å se han igjen! <3
Blir rart å se hvordan 7 måneder blir.. Det er jo bare ukene igjen nå, til min kjœre drar avgårde for SYYYV måneder.. Det er lenge det! Ugh.. Kjenner jeg gruer meg ubeskrivelig mye!! Menmen...sånn er det bare. :p Og tenk hvor flott det blir å se han igjen da, a...etter så lenge. Det gleder jeg meg til det! <3
Men nå får jeg nesten begynne med lekser her. Ville bare slenge ut et blogginnlegg om dette først. ;-)
Vi blogges!
~the Cam~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar