Terrorbyen NYC!

Å bo i en by som New York byr på veldig mange forskjellige følelser...følelser over hele spekteret egentlig. Men spesielt rart er det å se Ground Zero...det å tenke at det en dag sto to skyskrapere ved siden av hverandre der, som ble jevnet med jorden av terrorister..det er helt spesielt. Når man står ved Ground Zero og ser de små, smale gatene som preger området rundt, og man ser alle menneskene og bilene som florerer i gatene, da er det spesielt å prøve å forestille seg hva som gikk rundt i hodet på dem som befant seg i World Trade Center området på morgenen, den 11. september 2001.

Selv var jeg selvsagt hjemme i trygge Norge.. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen da mamma møtte meg i døra og ba meg skynde meg inn og komme bort til tv'n. Jeg hadde aldri hørt om Twin Towers før..men selv et barn skjønner alvoret i å se tv-bildene som ble vist verden over den dagen.. Jeg ble sittende klistret til skjermen i flere timer.

Jeg tror alle på denne kloden husker akkurat hvor de var og hva de gjorde da de fikk høre at Osama & Co hadde slått til mot The Big Apple.

Alle bilder hentet fra Google.

Men det var ikke før jeg flyttet til New York selv, og ble kjent med newyorkerne selv at jeg virkelig fikk et slags inntrykk av hva som skjedde denne solfylte tirsdags morgenen for snart ti år siden.

Jeg har venner som så flyene treffe WTC..jeg har venner som mistet sine kjœre den dagen..og jeg har venner som løp for livet vekk fra røykskyene.. Jeg har venner som var stuck på Manhattan i timesvis etter angrepet, og jeg har venner som ble sendt hjem fra skolen tidlig..

Jeg har hørt historie på historie..og det er helt spesielt å høre en newyorker fortelle om denne dagen. Ingen kan forklare og fortelle bedre enn de som befant seg her.

Byen stoppet så og si opp. De fleste broene og tunnellene ble stengt for biltrafikk i fare for nye angrep. Folk innsauset i aske gikk rundt i gatene. De ellers så stressa og målretta newyorkerne ble plutselig sårbare og hjelpesløse...og alle hjalp alle så godt de kunne... Alt gikk i slow motion, i en ellers super stressa storby.

Mamma'n til David har fortalt meg at papirdokumenter og aske fra World Trade Center landet i hagen her..og vi bor ganske langt unna tårnene.. Ikke bare Manhattan men hele NYC var sotet ned..

Grunnen til dette innlegget er frykten som sakte men sikkert sprer seg her i New York igjen nå, i etterkant av drapet på Osama Bin Laden. Al Quaida har tidligere lovet blodbad dersom Bin Laden skulle bli drept, og nå som det er i boks er jo faren selvsagt større.

New York ble truffet en gang, og folk vet godt at det kan skje igjen. New York sees fortsatt på som hovedterrormålet til Al Quaida ved et eventuelt nytt angrep på USA. Man merker det med en gang.. Folk i klassene mine i dag fortalte bl.a. at de hadde tatt buss til skolen og heller kommet for sent enn å ta subwayen, i fare for terroraksjoner.

Men det som satte størst inntrykk på meg i dag var noe lœreren min sa.. Han sa nemlig i fullt alvor at han hadde tre råd til oss:

1. Alltid ha ID-kort på kroppen. Holder ikke å ha det i veska..man burde ha det i en lomme, en sokk, i bh'en eller noe sånt.

2. Alltid ha en full vannflaske i veska, i tilfelle man skulle stenges inne et sted over flere timer/dager..da har man i det miste vann.

3. Gå i behagelige sko som MAN KAN LØPE I!!

Da han sa dette gikk det litt opp for meg at det faktisk er en reell fare for at noe kan skje igjen.. Jeg som er født og oppvokst på Rånåsfoss er ikke vandt med dette. 

Nå bor jeg i terror mål nummer en. Jeg går på skole i midtown Manhattan..to avenues unna Times Square...og jeg tar subway til og fra skolen.. 

Selvsagt skal man vœre skikkelig på feil sted til feil tid for å komme oppi noe sånt, i tillegg er det jo langtifra sikkert at byen blir truffet igjen..og også langtifra sikkert at det isåfall er subwaysystemet de går etter. Men det er fortsatt ekkelt å tenke på at faren er der.

Man skal selvsagt ikke bli helt paranoid heller da..langtifra. Det er jo så mange farer i livet, at denne bare er en til i rekka.. Å ha det i bakhodet derimot går jo an..

Men man merker at byen er beredt... Etter timen med lœreren som ga de tre rådene i dag, måtte jeg ta toget fra midtown til downtown Manhattan for å ha min siste klasse. Tenkte faktisk på det da jeg gikk inn på Grand Central Station midt i verste ettermiddagsrush-tiden, med tusener, kanskje titusener mennesker rundt meg, at Grand Central er utpekt som et av de sannsynlige hovedmålene for en evt. terroraksjon mot subway-systemet. Men inne på stasjonen var det politifolk over alt. I tillegg er de flinke til å ha bombehunder og/ eller sterkt vœpnede politifolk patruljerende rundt døgnet rundt på utkikk etter mystisk hendelser. Det er jo selvsagt betryggende.

Nå skal jeg slutte å skremme meg selv og andre her. Ville bare skrive litt om det. Jeg er jo faktisk nå også gift med en som er i militœret...da blir det til at man tenker en del på krig (..og fred og sånn...lol) Neida.  ;p Men har nemlig sittet og sett på 9/11 filmer på Youtube siste par timene og seh.. :p

Uansett.. 9/11 kommer alltid til å vœre som et arr i hjertet til New York, newyorkere, pårørende og etterlatte..og egentlig en hel verden! Jeg håper det snart blir slutt på dette her, og jeg håper inderlig at Bin Ladens bortgang er starten på slutten på disse ti årene med krig og faenskap!

<3 ~camilla~ <3